Små og kjappe: Finner feilene raskere med ny teknologi droner, apper og maskinlæring er ikke fremtidsvyer for det lille kraftselskapet. Det er noe de jobber med hver eneste dag – internt og i samarbeid med lokale selskaper.
Kilde: Europower nr 3 2022
https://www.europower-energi.no/
Litt gjemt bak brannstasjonen i utkanten av Hokksund er det fort gjort å kjøre forbi selskapet som i fjor ble tildelt Distriktenergis innovasjonspris.
Som Europower fortalte i fjor, valgte eier Øvre Eiker kommune å droppe salg av selskapet i 2018, og heller drive videre som relativt liten.
Arne Hanto Moen ble hentet inn som ny sjef fra Sweco, men hadde før det vært i Statkraft i åtte år. Ifølge Moen har selskapet nå en stigende kurve og omsatte for rundt 220 millioner kroner i fjor, med et driftsresultat på rundt 28 millioner kroner. Men det har ikke kommet gratis.
– Det kan være vanskelig å være liten i kraftbransjen, men vi har et valg. Vi kan legge oss ned for å dø eller vi kan glefse til, sier han til Europower og viser frem en slide med en glefsende tiger. Selskapet valgte det siste. Og med glefsing tenker Moen ikke minst på å innføre og utvikle ny teknologi og smarte løsninger.
Dagen før Europower besøkte Øvre Eiker Energi var Moen på en konferanse om kunstig intelligens i regi av Esmart System. Selskapet har samarbeidet med dem ei stund, blant annet i et FoU-prosjekt innen overvåkning av nettet ved hjelp av droner - sammen med flere andre selskaper i bransjen.
Dronene flyr over stolpene, identifiserer alle komponentene og lager en 3D-modell av området som vil være nyttig blant annet i forbindelse med linjehogging og rydding. Algoritmer for bildegjenkjenning brukes for eksempel for å finne sprekker i stolpene.
– Den er utrolig avansert, blant annet ser den forskjell på hakkespetthull og sprekker. Den ser isolatorer og hvilken type det er. Den ser rust og om det mangler hatt på toppen av stolpene. Målet er å få en oversikt over utstyret vi har og hva som er mest kritisk å gjøre noe med, sier Moen.
Sammen med Convivial, Midtnett og Asker Nett har Øvre Eiker Energi utviklet det som i praksis er en driftssentral på mobilen, som montørene kan ta med seg for å få innsikt i nettet. Dette har skjedd på rekordtid.
– For eksempel spurte vi Convivial om de kunne legge inn en oversikt over hvor det koster mest og minst hvis strømmen går. Det er viktige data for oss ikke minst med tanke på Kile-kostnader, sier Moen. To dager senere var dette lagt inn.
Så når montørene Reinhard Holmes Thoresen og Marius Lødemel rykker ut på jobb for å felle gamle stolper ved innsjøen Eikern, kan de få opp all relevant oversikt over området på en app. De får informasjon om stolpene og selve nettet på en enkel visuell grafikk. Så kan de selv legge inn relevant informasjon, for eksempel om et tre eller en stolpe bør hugges. De slipper å ringe inn for å skaffe seg nødvendig informasjon. Montørene får også direkte beskjed om aktuelle hendelser via appen.
Vær og vind har stor betydning i kraftbransjen, både i positiv og negativ forstand. I fjor sommer var det to runder med heftige lynnedslag i området. Et titall nettstasjoner ble ødelagt. I forkant av dette hadde Øvre Eiker Energi spurt Convival om det kunne legges et lynkart inn i Kinetik Nett. Meteorologisk institutt har dette i sin lyndatabase. Da lynkartet ble lagt inn kunne Øvre Eiker Energi se hvor lynet har slått ned og hvordan det treffer i forhold til strømnettet. På den måten kan selskapet finne feilene kjappere.
– Men vi kan også bruke det under pågående lynnedslag. Vi ser i hvilken retning lynene beveger seg. Hvis vi ser at de er på vei mot en av nettstasjonene, da vet vi at den ryker, så da er det bare å sette seg i bilen og kjøre ut. Vi trenger ikke vente på å få bekreftet at den har gått, sier Moen.
– Det var skikkelig action 7. juni i fjor da vi rykket ut under uværet som herjet. Da var det veldig kjekt å følge med på lynkartet på nettbrettet som vi har installert i vaktbilen, sier prosjektingeniør Kjell Gislerud som var på vakt da dette skjedde.
Det har også vært andre typer action i området det siste året. En orkan herjet i Eggedal i november i fjor, noe som spesielt rammet Midtnett. Det var kaos, enkelte var uten strøm i to uker. Mange stolper falt, et helt skogområde var helt flatt.
– Vi hjalp Midtnett med oppryddingen. Og vi regner med at vi får hjelp av dem om vi skulle råke ut for noe lignende. Vi som er små må hjelpe hverandre og samarbeide, slik vi gjør med Midtnett og Hurum på innkjøpsordninger. I tillegg har vi samarbeid med Glitre på driftssentralsiden, sier Moen
Øvre Eiker Energi har med dette for øye alliert seg med flere lokale teknologiselskaper og utviklet en rekke nye apper.
Et eksempel på det er en app for elbillading, der ladingen er optimalisert mot strømprisen En annen app er utviklet for nettselskapet, som skiftet navn til Elvenett ved nyttår, og fungerer som en inngangsport til kundeforholdet. Her finner man oversikt over fakturaer og forbruk, samt svar på ofte stilte spørsmål. Samtidig skal det være mulig å betale ulike tjenester med Vipps.
Et eksempel på det er en app for elbillading, der ladingen er optimalisert mot strømprisen En annen app er utviklet for nettselskapet, som skiftet navn til Elvenett ved nyttår, og fungerer som en inngangsport til kundeforholdet. Her finner man oversikt over fakturaer og forbruk, samt svar på ofte stilte spørsmål. Samtidig skal det være mulig å betale ulike tjenester med Vipps. Moen tester gjerne ut ulike løsninger i sitt eget hjem. Datteren har for eksempel en lampe på rommet sitt som lyser rødt når strømprisen er høy og grønt når den er lav, dette styres automatisk av appen fra Øvre Eiker Strøm. – Det hender jeg får beskjed om at jeg ikke må dusje, fordi lampa er rød og strømmen dyr, smiler han. Samtidig kan han styre oppvaskmaskinen til automatisk å slå seg på når strømmen er billigst. Dette er funksjoner fra en smarthus-løsning som har blitt utviklet i samarbeid med True Energy. Så langt har omkring 1000 av selskapets nærmere 5000 strømkunder lastet ned denne.
Selskapet nøyer ikke seg med å ta i bruk digitale løsninger som allerede finnes. I tett samarbeid med det Drammens-baserte selskapet Convivial har Øvre Eiker Energi vært med å utvikle produktene Kinetik Kraft og Kinetik Nett.
Dette er innovative digitale løsninger beregnet på kraft- og nettselskaper – og var utslagsgivende for å få Distriktsenergis innovasjonspris. Begge produktene er tjenester de ønsker å selge til flere selskaper.
Gjennom Kinetik Kraft har Øvre Eiker Energi fått god innsikt i driften i kraftstasjonene. – Med Kinetik Kraft har man mulighet til å få opp sanntidsverdier om eget kraftverk rett på mobilen hvor som helst og når som helst, det være seg i skiløypa eller på kontoret. Ofte er det slik at man drar ut til gamle kraftverk for å sjekke tilstanden. Nå sparer man seg disse ekstraturene, sier Tomas Nærbøe i Convivial som har lyst til å utfordre de store aktørene i bransjen på dette feltet.
I tillegg til å visualisere data fra kraftverket, har Convivial skannet det aktuelle området med en drone og laget en 3D-modell av dette. Nå ligger målerverdier visualisert rett i 3D-modellen – som for eksempel vannstanden i magasiner. I tillegg ligger det maskinlæring i bakgrunnen og anslår lagertemperaturer basert på kjøremønstre.
– Vi spurte Convivial en torsdag om de kunne implementere maskinlæring i modellen. På lørdag var det på plass, sier Moen fornøyd.
Gjennom Kinetik Nett, har de også full kontroll på utfall og varsling gjennom ett og samme system.
– Når ting ryker så er det ikke bare én oppgave som skal løses, men flere ting samtidig. Vi skal blant annet varsle, rykke ut og svare på telefoner. Det ble laget et system som gjorde at berørte kunder ble varslet i flere kanaler samtidig – som SMS, Facebook og på en nettside. Det førte til mindre press på vakttelefonen, sier nettsjef Jarle Mjøs er veldig fornøyd med dette. Han påpeker at det er svært viktig å begrense telefonstrømmen ved strømbrudd.
– Det gjør at de viktige telefonene kommer frem. Det kan være at kunder oppdager noe som utgjør fare for liv og helse. Samtidig gir det bedre kundeservice. Ved utfall må vi fokusere på feilrettingen og da blir kundebehandlingen sekundær.
Moen mener mange av de innovative prosjektene ikke ville vært mulig i en stor organisasjon. – Da ville man først måttet opprette et forprosjekt, for så sette nede en styringsgruppe og så videre. I slike situasjoner er det en fordel å være liten og kjapp, såfremt man samtidig har flinke entusiastiske folk som raskt fikser ting og er hands-on med driften. Og det har vi. Innovasjon er en del av DNAet vårt.
Moen understreker imidlertid at det ikke bare er fordeler med å være liten, og peker ikke minst på at det omfattende regelverket og dokumentasjonskravet kan virke overveldende. – Det er både fordeler og ulemper med å være liten. En av de store fordelene er at det er kort mellom idé til beslutning og iverksetting. Vi gjør bare en ting om gangen. Det blir ikke store, komplekse prosjekter med overskridelser og det hele. Nærbøe i Convivial er enig.
– Mange må sitte både ett og to år på ny funksjonalitet. Vi ønsker i stedet å levere små sprinter, det vil si hele tiden levere mindre delleveranser. Da føler begge parter at det skjer ting og vi kan samarbeide om å selge det videre til andre. Moen nikker.
– Convivial trenger data og vi trenger systemer, vi er avhengig av hverandre. Det at vi forsøker å få til noe nytt gjør også at det er lettere å tiltrekke seg nye folk. De synes det er morsomt å jobbe med noen som prøver å få til noe nytt.
Moen forteller at selskapet også er i gang med flere andre prosjekter som skal kunne effektivere bransjen. – Nå skal vi i gang med å se på hvordan vi kan hente ut analyser på nettap, som er et stort tema for nettselskaper. Også i dette prosjektet allierer de seg med Convivial.
Øvre Eiker Energi ønsker også å legge solceller på taket i et splitter nytt boligfelt med 12 boenheter. Samtidig skal det installeres smarte varmtvannsberedere fra Oso, som har hovedkontoret sitt bare noen steinkast unna Øvre Eiker Energi. I tillegg innføres smart elbillading på det planlagte feltet. Målet er å få sol, termisk energi og elbillading til å spille sammen.
– Vi ønsker å se på hvor mye man kan redusere strømregningen for de som bor der, samtidig som de fortsatt skal få dusje i varmtvann. Vi vil også se på hvordan det påvirker strømnettet, sier Moen som gleder seg over at prosjektet nå har fått Enova støtte.